Tilbake til forsiden

 

Tilbake til oppgaveteksten

 

Tilbake til eksamensbesvarelsen

 

_________________________________________________________________________________________________ 

 

Oppgave 4

 

 

Minside.no er av mange betraktet som lite vellykket. Noen har sågar foreslått at vi kunne greie oss med en pluggin i Facebook i stedet. Drøft hvorvidt dette kan være en aktuell løsning på bruken av tjenester som inngår i Minside. Vurder også om Facebook kan være egnet som ”sosial infrastruktur” i din egen virksomhet. (Siden dette er en gruppeoppgave, kan dere velge å bruke en ”illustrasjonsbedrift”.)

 

 

_________________________________________________________________________________________________

 

 

INNLEDNING

I en artikkel på digi.no 7.oktober 2004 uttalte daværende moderniseringsminster Morten A. Meyer at 8 millioner kroner på statsbudsjettet for 2005 skulle gi Norge en ”borgerportal”. I dag, drøye 3 år seinere, er portalen i bruk. Undervegs har det vært stadige utsettelser og problemer med blant annet sikkerhetsløsningen, og siden ble ikke offisielt lansert før 18.desember 2006. Visjonen var at alle relevante offentlige tjenester skal være tilgjengelig via denne portalen i løpet av 2009.

 

I dag har Minside.no ca 260000 registrerte brukere. Til sammenligning har Facebook pr oktober 2007 ca 721000 brukere i Norge. I tillegg til forskjellen i totalantallet er det stor grunn til å anta at veksten i antall brukere er vesentlig større for Facebook, samt at hyppigheten og formålet med bruken hos brukerne er helt forskjellig.

Denne oppgaven vil innledningsvis drøfte påstanden "Minside.no er av mange betraktet som lite vellykket. Noen har sågar foreslått at vi kunne greie oss med en pluggin i Facebook i stedet". For å kunne analysere hvorvidt Minside kan være en pluggin i Facebook er det nødvendig å se overordnede faktorer ved offentlig informasjon, herunder grunnleggende betraktninger ved Minside. Deretter vil vi analysere fire områder for å vurdere muligheten for at Minside kan være en pluggin i Facebook. Til slutt i denne deloppgaven vil vi vurdere om Facebook kan være egnet som sosial infrastruktur i vår egen bedrift. For å svare på det siste har vi tatt utgangspunkt i et av gruppemedlemmenes organisasjon.

Når det gjelder offentlig informasjon er det nødvendig å se Minside i sammenheng norge.no som er det offentliges portal for informasjon på internett. Mens norge.no inneholder generell og åpen informasjon, gir Minside informasjon som kun vedrører enkeltpersoner direkte. Det blir imidlertid slik vi ser det lite relevant å kun ta for seg Minside, da vi ser på de to som komponenter i en informasjonsstrategi. Vi tar derfor utgangspunkt ikke bare i Minside som pluggin, men at norge.no også transformeres som vi beskriver i oppgaven.

Offentlig informasjon

Det finnes en svært stor mengde informasjon fra det offentlige på internett. Med offentlig informasjon menes i denne oppgaven all informasjon som kommer fra et forvaltningsorgan, dvs ethvert organ for stat eller kommune (jfr Lov om offentlighet i forvaltningen §1). Som en illustrasjon på omfanget av offentlig informasjon kan det vises til Høgskolen i Oslo (HiO) side "Norsk offentlig informasjon på Verdensveven". Det finnes også en rekke muligheter for mer spesialisert offentlig informasjon. Et eksempel på informasjon rettet mot saksbehandlere i det offentlige er www.offstart.com. Et annet eksempel er www.ung.no som informasjon spesielt rettet mot ungdom. Den siste er et eksempel på offentlig informasjon slik vi definerer det fordi nettstedet er drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Offstart.no er imidlertid drevet av et kommersielt firma. Selv om sidene inneholder informasjon både om og fra det offentlige, kan man ikke definere dette som offentlig informasjon. Dette belyser et grunnleggende problem for det offentlige når det gjelder informasjon. Minside har som visjon at det offentlige må fremstå med ett ansikt utad og organisere informasjonen ut fra hver enkelt borgers behov, heller enn ut fra organisasjonskartet.

En tradisjonell tilnærming fra det offentlige kan sies å ha vært å bringe informasjon fra det offentlige til den enkelte. Dette har man inntil for noen få år siden i hovedsak gjort ved utsendelse av brev. Med utbredelsen av internett og stadig større tilgang på båndbredde har det offentlige sett at det kan ligge betydelig innsparinger i å få folk til f.eks. å levere selvangivelse elektronisk. I rapporten "The Power of Information" som ble publisert i juni 2007, undersøker Ed Mayo og Tom Steinberg "the use and development of citizen and state-generated information in the UK". Den primære driveren i denne utviklingen er nye verktøy som tillater den enkelte å bruke, gjenbruke og skape informasjon på nye måter. Rapportens hovedkonklusjon er:

 

Ut fra dette gir rapporten 15 konkrete anbefalinger for å få til et skifte i hvordan det offentlige opptrer i forhold til offentlig informasjon og websider generert av brukerne. Rapporten signaliserer et paradigmeskifte i hvordan det offentlige bør forholde seg til informasjon, informasjonsbygging og informasjonsutveksling, ikke minst i forhold til sin egen rolle. Samme måned som "The Power of Information" ble gitt ut, ble "Government Reponse to the Power of Information Review" offentliggjort. Som en understrekning av hvordan det offentlige bør revurdere sitt forhold og sin rolle overfor de som tidligere kun har vært mottakere av informasjon sier Hilary Armstrong, Chancellor of the Duchy of Lancaster: "A small group of mums can reach an audience of hundreds of thousands. They do not need a large organisastion with an expensive IT support or technological expertise. If 30,000 parents were meeting in a park or football stadium to share information and tips about parenting, governement would take notice." I dag skjer samlingen digitalt, på internett, men den skjer. Og den skjer kontinuerlig. Grafisk anbefaler Mayo og Steinberg at det offentlige jobber etter følgende modell:

 

The Guardian bruker begrepet  Government2.0 ¹⁾ om dette. Dette begrepet trekker paralleller til bruk av begreper som web2.0 og enterprise2.0 og indikerer gjennom sin bruk av versjonsnummer, som vi gjerne forbinder med versjoner av programvare, at det dreier seg om en ny versjon av offentlig informasjonspraksis.

 

Minside - lite vellykket?

 

Oppgaveteksten gir påstanden om at Minside blir betraktet som lite vellykket. Dette er en relativt åpen påstand som ikke indikerer noe om hvilke kriterier som ligger til grunn for å hevde at Minside er lite vellykket. Mener man at den er teknisk lite vellykket? Eller at den innholdsmessig er lite vellykket? Eller menes det at den er lite innovativ og nyskapende? Man kan måle vellykkethet på et utall måter. Minside har 260000 aktive brukere, hvorav 70% er flergangsbrukere ²⁾. Tjensten ble belønnet med "EU eGovernment Award 2007"  for "Participation and Transparency empowering citizens and business to influence open government, policy-making and the way public administrations operate and deliver services". Norge er først i verden med denne typen tjeneste på tvers av forvaltningsnivåer (statlig-kommunalt)²⁾ og ligger flere hestehoder foran f.eks. den britiske portalen. Det er derfor flere forhold som peker i motsatt retning enn å bekrefte at Minside er lite vellykket. En vurdering av vellykkethet må derfor ta utgangspunkt i hva hensikten med tjenesten er og hvilke kriterier man måler etter.

 

Likevel kan man registrere at det reises spørsmål om vellykkethet. Forsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF uttaler i en kronikk i Dagbladet 13.okt 2007 at etablerte prinsipper for informasjon og kommunikasjon utfordres på en slik måte at norsk offentlig tjenesteyting og informasjonsvirksomhet bør finne sin plass på Facebook. Brandtzæg uttrykker videre at unge mennesker synes offentlige tjenester er grå og kjedelige, andre finner ikke det de leter etter fordi informasjonsjungelen er blitt ugjennomtrengelig. Det ligger her en antydning om at brukergrensesnittet til Minside er lite tiltrekkende for spesielt yngre mennesker. Et av kjennetegnen ved nettsamfunn generelt, og Facebook spesielt, er at de har et ryddig, enkelt og brukervennlig design. I tillegg er det selvsagt en stor forskjell at Facebook, som en web2.0 plattform, er toveis kommunikasjon der brukerne opplever å delta på en annen måte enn Minside, som jo er en informasjonsportal. Dette beskrives også av Mayo og Steinberg i "The Power of Information"   som "...citizens have increasingly changed their role from passive recipients of information provided by experts, to active producers of information themselves, and consumers of information made by other citizens". Den virkelig store effekten av Facebook (eller et tilsvarende nettsamfunn) ligger imidlertid i nettverkseffekten og kan forklares gjennom Metcalf's og Reed's lover³⁾ (jfr oppgave 1). Nye teknologier gir endrede bruksmønstre, og man opplever i større og større grad at folk søker aktiv deltakelse og involvering fremfor mer tradisjonelle informasjonskanaler. Et eksempel på dette er nettstedet "netmums" . Denne typen nettsted baserer seg på en filosofi som ofte betegnes "The wisdom of the crowds". Et annet eksempel på denne filosofien er Wikipedia. Det finnes en rekke eksempler også fra næringslivet som underbygger filosofien om at mange er smartere enn få, bl.a. gjennom denne gruppens fremstilling av enterprise 2.0 i en tidligere oppgave.

 

 

 

DRØFTING

 

Minside som pluggin i Facebook?

Kan man så seg for seg at Minside kan "overtas" av en pluggin i Facebook? Dersom man skulle ønske å gjøre det må det ligge en klar oppfatning om at dette ville gi en vesentlig heving i bruk og opplevelse fra publikum. Det må gi en merverdi. Siden det ikke er gitt noen parametere for måling av vellykkethet, velger vi som utgangspunkt for den videre drøftingen at målet med bruk av Facebook som erstatter for Minside må være å øke mengden informasjon og bruken av siden - to kvantiativte mål. I tillegg vil det kunne være et mål at informasjonen øker i verdi, presisjon og aktualitet gjennom at informasjonen selvorganiseres i kraft av å bli brukergenerert og -styrt i langt større grad. Samtidig vil man kunne ønske at tjenesten fremstår som utviklende og innovativ i forhold til å tilby ny funksjonalitet som suksessivt øker den oppfattede nytteverdien. Dette kan vi definere som kvalitativte mål. For samfunnet vil det kunne være et mål at denne løsningen i det minste er mindre ressurskrevende enn den eksisterende - et økonomisk mål. Til sist vil det være et naturlig mål at befolkningen ikke opplever at personlig og fortrolig informasjon som ikke ønskes delt med andre forblir fortrolig - et sikkerhetsmessig mål. Selv om målsetningene vil ha faktorer som griper inn i hverandre, vil vi nå ta for oss disse målene separat.

 

Kvantitativ målsetning - mengde informasjon

 

MinSide inneholder allerede en anselig mengde informasjon, eller rettere sagt tilgang til informasjon. Spørsmålet her vil være om mengden informasjon som er tilgjengelig vil bli større dersom tilgjengeligheten ble gjort gjennom en pluggin i Facebook. Her skriver Mayo og Steinberg: "The largest websites are now often those that bring together information created by

the people who use them." Dette kommer også relativt klart fram av et stort antall nettsteder som f.eks. netmums. Hvis man sammenlikner dette nettstedet med hva som ligger på norge.no av samme kategori informasjon ser man raskt at mengden er enormt mye større på førstnevnte. Selv om England er et betydlige større land i antall innbyggere, kan det likevel etter vår mening ikke alene forklare den svært store mengden i informasjon. Det er nærliggende å tro at tilsvarende eksempler kan finnes innenfor en rekke av de informasjonskategorier som finnes på norge.no.

 

Forklaringen på dette ligger i fenomenet "Mass collaboration". En stort antall mennesker kan rett og slett produsere mer informasjon en et lite antall. Det er derfor sannsynlig at mengden informasjon som er tilgjengelig vil øke dersom Minside var en pluggin i Facebook.

 

Kvantitativ målsetning - antall brukere og hyppighet i bruk

 

I det totale regnestykket som utgjør de kvantitative målsetningene vil mengde informasjon kun være en faktor. Innenfor kvantitet vil også antall brukere og antall ganger pr tidsenhet disse brukerne bruker tjenesten være en del av likningen. Som nevnt i innledningen i denne deloppgaven er bruksmønsteret trolig svært forskjellig fra Minside til Facebook. Mens Minside er en tjeneste man trolig oppsøker etter at det har oppstått et informasjons- eller kommunikasjonsbehov, er Facebook et sted man bare oppsøker. Selv om Minside potensielt har et stort antall brukere, favner Facebook enda videre. Hvis man ser kun på antall brukere, eller i det minste potensielle brukere, vil Facebook kunne gi et større antall potensielle brukere av Minside også.

For å oppnå et stort antall aktive brukere er det imidlertid ikke nok å ha tilgang til et stort antall potensielle brukere. Minside vil måtte kjempe om oppmerksomheten fra et meget stort antall applikasjoner og pluggins i Facebook. Vi har ikke klart å finne et nøyaktig tall, det er trolig ikke mulig, men det finnes minst 5000 applikasjoner. En oversikt over applikasjoner er gitt her. Minside vil evt minst være applikasjon nr 50xx. Med lanseringen av f8 tidligere i år, en plattform som muliggjør at utviklere kan integrere sine applikasjoner tett med Facebook, er det stor sansynlighet for at antallet applikasjoner vil fortsette å øke raskt. Det som kan observeres er at enkelte applikasjoner har en viral økning i bruk.

 

Faktaboks hovedtrekk ved viral vekst

 

Viral vekst i Facebook kommenteres også av David Kirkpatrick i en artikkel om transformasjon av Facebook på CNNMoney.com. Et godt eksemple på viral vekst i Facebook er start.no som på en uke sommeren 2007 økte antallet unike brukere med 117% og antall sidevisninger med 434%.

 

Fordi det finnes så mange applikasjoner vil det sosiale nettverks natur gjøre at et mindre antall vil være svært populære og brukt, mens et sort antall vil være relativt lite brukt. Magne Uppmann, Online Marketing Manager i Finn.no, beskriver i et blogginnlegg på kuttisme.no at bruken av de 1% mest brukte applikasjonene utgjør 74 % av all aktiv applikasjonsbruk. De 2% mest brukte applikasjonene utgjør 87% av all bruk. De 20% mest brukte applikasjonene utgjør hele 98% av all bruk. Når du ikke opp, og får en viral effekt, så får du ikke brukere i det hele tatt. I alle fall ikke noe å snakke om.

Dersom Minside opplever en slik viral vekst, vil hyppigheten i bruk også øke dramatisk. Men det forutsetter at Minside blir en applikasjon som faktisk blir tatt i bruk og oppnår en, i det minste tilnærmet, viral vekst. Dette vil være en utfordring. Iflg Magne Uppmann i Finn.no feiler mesteparten av forsøkene på viral markedsføring på Facebook: "Når det gjelder applikasjoner, så fungerer ikke den vanlige long tail-tankegangen med 80-20 forhold mellom head og tail her. Den sier at tradisjonelt tilbyr 20% av leverandørene 80% av volumet, og at det er en god del å hente ved å utnytte tailen i tillegg."  Som Josh Lowensohn i Webware sier i sin "Newbie's guide to Facebook": "Applications can be useful, but a word of adwise: get rid of the ones you don't use anymore, and keep it clean". Ikke bare må Minside-applikasjonen nå en tilnærmet viral vekst, den må også forbli aktuell. 

 

En faktor under dette punktet er hvilken holdning arbeidsgivere har til Facebook (og tilsvarende sosiale nettverk). En verdensomspennende undersøkelse foretatt av sikkerhetsselskapet Sophos viser at 43 prosent av arbeiderne ikke har tilgang til å komme inn på siden, mens ytterligere syv prosent hadde tilgang, men kun med restriksjoner, ifølge PC World. Flere bedrifter begrenser tilgangen til denne typen sider. "Nettsidene blir ansett for å være en sikkerhetsrisiko om de blir brukt uforsiktig. Med mindre det er en del av arbeidet er det mange bedrifter som ikke forstår hvorfor de ansatte trenger å logge seg på i arbeidstiden", sier Graham Cluley hos Sophos, ifølge PC World. Blant selskapene som har hindret de ansattes tilgang til fildelingssiden finner man finansgiganter som LloydsTSB, Credit Suisse og Goldman Sachs. I Norge kan vi lese at bl.a. Lindorff, Skanska og Siemens har innført sperrer for ansattes bruk i arbeidstiden. Dette vil kunne begrense veksten av Facebook ikke minst med tanke på at en stor del av veksten nå skjer blant de noe eldre.

 

En siste faktor vi vil trekke frem i denne sammenhengen er at Facebook langt fra er det eneste sosiale nettverket. MySpace og LinkedIn er to andre som også favner norske brukere. Hvis Minside blir en pluggin i Facebook, hva da med brukere av andre sosiale nettverk? Det man kan se konturene av er en segmentering av sosiale nettverk. O'Reilly Radar definerer denne segmenteringen til at sosiale nettverk enten vil bygge stadig høyere murer for å oppnå en høyere lock-in effekt, eller så vil de åpne seg opp med håp om at de vil få nye brukere selv om disse også er brukere av andre nettverk. Den åpne veien omtales som "Open Social" og kan gi mange interessante muligheter også for det offentlige. Arne Krokan har omtalt dette i et blogginnlegg og beskriver at "det medfører at alle kan bygge sine egne sosiale nettverk, eie sine egne data, og samtidig gjøre bruk av alle andre tjenester, integrert i den samme løsningen. Teknologien tilrettelegger for nye strategier for de som arbeider med emarketing, ebusiness, og kanskje ser vi også snart tjenester fra offentlig sektor som kan innpasses i dette konseptet?"  Det interessante er at Facebook så langt ser ut til å gå videre mot et lukket sosialt nettverk. Marc Andreseen, forklarer hva forskjellen er mellom Facebooks plattformtenkning og den nye Open Social alliansen mellom Google, Ning, LinkedIn og flere. Kanskje det offentlige skal bygge Minside som et åpent sosialt nettverk basert på Open Social som kan integreres mot andre sosiale nettverk for å oppnå nettverkseffekten i et sosialt nettverk, men likevel beholde kontrollen?

 

Forsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF uttaler i sin kronikk i Dagbladet at "Staten må være der brukerne er. Såvel multinasjonale selskaper som Toyota, Nissan, IBM, BBC, Adidas, Reebok og Intel, samt anerkjente universiteter er tilstede på Facebook. Det må også Staten være."Oppsummert kan vi si at Facebook gir en meget god mulighet for å nå et stort antall brukere og sørge for et hyppig bruksmønster. Det forutsetter imidlertid at Minside blir en "viral applikasjon", og at applikasjonen klarer å vedlikeholde sin aktualitet.

 

Kvalitativ målsetning - informasjon som er korrekt, utdypende, aktuell og tilgjengelig

 

Hva med kvaliteten på informasjonen? Det er rimelig å anta at folk vil forvente at informasjonen på dagens Minside er nøyaktig og korrekt. Hvis man gjennom Minside sjekker sin saldo på Statens Lånekasse så forventer man at den er rett. Hvis man ønsker å finne regelverk og prosedyrer for import av kjøretøy fra utlandet, vil man gå ut fra at informasjonen under tema trafikk på norge.no er riktig. Dette handler om å ha tillit til det offentlige. Spørsmålet da blir om det er grunn til å tro at informasjonen blir mindre korrekt dersom Minside er en pluggin i Facebook?

 

Her vil vi igjen vise til fenomenet "The wisdom of the crowds". Et eksempel på denne filosofien er Wikipedia. Det finnes f.eks. ikke belegg for å si at informasjonen på Wikipedia er mindre korrekt enn tradisjonelle leksika til tross for at informasjonen er brukergenerert gjennom prinsippet "Mass collaboration" ⁵⁾. Det er videre stor grunn til å tro at informasjonen er minst like tidsaktuell. Det finnes rett og slett et svært stort antall mennesker som kan bidra til enhver tid, i motsetning til tradisjonell offentlig informasjon der informasjon legges ut av et mindre antall saksbehandlere. Spørsmålet blir likevel om presisjonsnivået er høyt nok.

 

Mayo og Steinberg uttaler i sin rapport at "People become regular users of such websites because the sites contain the sort of things they need to run their own lives: hints, tips, suggestions, moral support, stories, reviews and so on, written and shared with other members of the public. Often advice dispensed in such fora trumps official guidance in terms of popularity simply because it is written in language that means something to users and has the name of a real person attached." Dette skulle indikere at informasjonen oppfattes som mer tilgjengelig enn det som finnes på offentlige informasjonsportaler, og at folk oppfatter informasjonen som mer personlig og direkte relevant.

 

Når det gjelder aktualitet, er det stor grunn til å tro at Facebook gir en mulighet for å "pushe" aktuell informasjon i den forstand at det som er mest aktuelt vil være det som brer seg gjennom ulike brukergrupper ut fra de enkelte gruppers behov. Dette er en av egenskapene ved sosiale nettverk. Hvis man på Facebook f.eks. har en brukergruppe for førstegangs gravide, vil pluggins som gir denne gruppen noe vesentlig, og som brukes av "ledestjerner", raskt få status som det stedet man best henter informasjon. Et annet eksempel kan være et lite samfunn som mister sin hjørnestensbedrift. En gruppe på Facebook for bevaring av denne bedriften e.l. kan være et aktuelt sted å "pushe" informasjon fra NAV. Dette innebærer at det kan bli enklere å aktualisere informasjon rett mot de gruppene som ønsker/trenger den informasjonen. En mulighet som også finnes er å opprette sponsede grupper ⁶⁾. Hvis Facebook i tillegg integerer de beste søkemotorene for intelligent søk, som f.eks. FAST ESP 5.0, vil dette kunne gi en meget målrettet og aktuell informasjon raskt til riktig bruker.

 

Oppsummert kan man si at informasjonen antas å kunne holde like høyt nivå, være like tidsriktig og trolig mer tilgjengelig gjennom Facebook-pluggin. Det ligger også en sannsnlig økt mulighet for å aktualisere informasjon målrettet.

Økonomisk målsetning - samfunnsøknomisk gevinst

Et veldig sentralt forhold i Mayos og Steinbergs rapport er at det offentlige må bli mer bevisst sin rolle som verdiskaper. I dette legger de at folk vil organisere seg annerledes og skape nye bedrifter dersom de kan hente, bruke og distribuere offentlig informasjon i større grad. Det ligger her en formening om at det offentlige må bruke sin informasjonsmakt til gjentatt verdiskapning med den samme informasjonen. Det er her nærliggende å tro at denne verdiskapningen like gjerne kan skje utenfor det offentlige som i det. Videre pekes det på at flere studier viser at internett har økt den kollektive forbrukermakten, og at dette i sin tur fører til økt kvalitet på varer og tjenester, og videre til lavere priser. Det er lett å se for seg hvilken potensiell maktfaktor Facebook kan være, spesielt i Norge der penetreringen er så høy. Generelt vil det være grunn til å hevde at økt kvalitet på varer og tjenester kombinert med lavere priser er et samfunnsøkonomisk gode. Det offentliges informasjonsmakt kombinert med Facebooks ekspanderende nettverk vil derfor kunne være en meget interessant kombinasjon samfunnsøkonomisk. Her er det også interessant å se at kildekoden til Miside er sluppet, og at dette også vil kunne ha en positiv gevinst samfunnsøkonomisk.

Samtidig peker Mayo og Steinberg til en svensk undersøkelse av 2500 brukere av en svensk utgave av nettstedene netmums eller barnimagen at det var de minst ressurssterke foreldrene som hadde størst utbytte gjennom støtte de fikk på siden. Dette skyldes at de kunne finne og rådføre seg med folk de følte de kunne stole på. Det kunne kanskje være grunn til å tro at internett ville skape større kløft mellom ressursterkt og -svake ved at brukerne av en slik tjenste ville være de ressurssterke, men i den svenske undersøkelsen definerte 68% seg som på eller under gjennomsnittlig inntektsnivå nasjonalt sett. Selv om de to nevnte nettsteder ikke er skoleeksempelet på sosiale nettverk, viser det likvel at bruk av web2.0 teknologi kan ha betydelig sammfunnsøkonomisk verdi. Det er således ingen grunn til å anta at Facebook ikke også kan ha det dersom Minside legges som en pluggin til Facebook.

En eventuell integrering av Minside i Facebook vil også ha et potensiale for innsparing av midler i det offentlige, da man i realiteten har outsourcet utvikling og drift av tjenesten til en kommersiell aktør. Hvor stor denne innsparingen ville være har vi ikke noe grunnlag for å vurdere, men det vil samtidig trolig ligge et behov for å ha en kontrollfunksjon. Hvordan regnestykket da blir er vanskelig å si.  

Det kan derfor identifiseres gode argumenter for samfunnsøkonomisk effekt dersom Minside blir en pluggin i Facebook. På den andre siden finnes det også forhold som peker i motsatt retning. En artikkel på NA24.no tar for seg utfordringer Facebook gir for næringslivet. Et av problemene er at ansatte bruker arbeidstiden på Facebook. Dette gir trolig tap på flere milliarder i tapt produktivitet. En analyse foretatt av nettsikkerhetsselskapet SurfControl så på fenomenet og fant ut at bare i Australia, hvor det er rundt 230.000 medlemmer, koster Facebook arbeidsgiverne opptil 23,5 milliarder kroner i året. I Norge er som kjent antall brukere langt høyere enn dette, ikke minst relativt sett i forhold til toalt antall yreksaktive. Vi antar at tapet i produktivitet vil være høyest i den største vekstfasen for Facebook da "hypen" og veksten i antall nye brukere er som størst. Likevel kan det sies å være en betydelig samfunnsøkonomisk risiko. Vi har ikke funnet data som verken bekrefter eller avkrefter dette som et fenomen i Norge. Før man trekker for klare slutninger ut av denne risikoen i Norge bør man trolig også vurdere andre forhold ved Facebook som kan gi næringslivet en gevinst ⁴⁾. Dette kan være lavere kostnader til rekruttering eller lavere kostnader gjennom "smartere" bruk av markedsføringsmidler.

 

Oppsummert er det identifisert såvel mulig samfunnsøkonomiske gevinster som mulige samfunnsøkonmiske tap, og det er ikke mulig ut fra de data vi har å trekke en slutning, ut over at det i det minste ligger muligheter for samfunnsøkonomisk gevinst.

Sikkerhetsmessig målsetning - datasikkerhet og personvern

 

En artikkel på NA24.no tar for seg utfordringer Facebook gir for næringslivet. Selskapene er bekymret for sikkerhetsbekymringene. En årsak er at selskapene frykter at de ansatte vil legge for ut mye informasjon, slik at de frykter de ansatte kan bli utsatt for datakriminalitet. Dette kan ikke bare dreie seg om tap av inntekter, men også tap av omdømme.

 

En tilsvarende bekymring finnes for tap av sensitive persondata. I dag kontrolleres tilgangen til disse datene i Minside gjennom sikker autentisering av vedkommende som får tilgang. Det vil trolig være en relativt stor sikkerhetsutfordring dersom Minside skulle bli en pluggin i Facebook. En ting er hva Facebook har av personvern og sikkerhet i dag, en annen ting er hva de vil ha om et år, noe Datatilsynet beskriver i artikkelen "Hvordan tenke personvern i Facebook. Dersom man i verste fall skulle få en lekkasje av sensitive personopplysninger fra Minside på Facebook, vil dette kunne få alvorlige konsekvenser, ikke bare for den eller de det gjelder konkret, men også for folkets tillit til det offentlige. Dersom samfunnets tillitsforutsetninger utfordres kan også de verdier som personvernet er innrettet for å bevare trues (jfr Personvernrapporten 2007 fra Datatilsynet). Det ligger her at det hviler et meget stort ansvar på det offentlige i å beskytte sensitive personopplysnigner, og spørsmålet er om man er villige til å la andre enn det offentlige få den tilliten. I en artikkel på idg.no beskrives noe av problemstillingen.

 

Oppsummert kan man si at det ligger en meget stor sikkerhetsmessig utfordring i å integrere Minside som pluggin i Facebook.

 

Facebook i egen organsisasjon - Forsvaret

 

Forsvaret er en etat i Staten med ca 15000 ansatte, hvorav 5000 sivile. I tillegg innkaller Forsvaret ca 10000 vernepliktige hvert år. Det finnes i dag ca 3600 profiler (enkeltpersoner) på Facebook med en eller annen tilknytning til det norske forsvaret. Selv om Forsvarets Sikkerhetsavdeling sikkert gjerne ville ha gjort det, er det ikke mulig å hindre militært personell i å registrere seg og bruke Facebook. Forsvaret har i dag ingen offisiell bruk av Facebook, men har som de fleste andre store organisasjoner verktøy for "Human Resource Management". Dette verktøyet er imidlertid begrenset i tilgang, slik at det kun er ansatte med HRM-funksjon som har tilgang. Dermed blir nytten av systemet også relativt sterkt begrenset.

 

Korsnes m.fl. definerer nettverk som mønstre av sosiale relasjoner mellom individer, grupper eller organisasjoner. Det er relasjonene mellom aktørene som ligger i fokus i nettverksteori, ikke egenskaper ved de enkelte aktørene. For en definisjon av sosiale nettverk kan vi gå til Per Morten Schiefloe, som peker på at et sosialt nettverk er et sett av relativt varige, uformelle relasjoner mellom mennesker. Ut fra dette forstår vi i denne konteksten begrepet "sosial infrastruktur" som å være et varierende, uformelt, ikke-fysisk, relasjonsbasert nettverk mellom individer og grupper av individer i Forsvaret. Det er altså ikke en formell infrastruktur.

 

En kjent problemstilling i Forsvaret er hvordan man skal finne hvem som besitter en viss type kompetanse eller erfaring. Et eksempel på dette kan være folk som jobber med optiske sensorer. Disse finnes spredt geografisk, strukturmessig, gradsmessig og aldersmessig. Facebook kunne vært et interessant hjelpemiddel i oversikt over kompetanse gjennom grupper. Det vil ut fra vår definisjon ikke være mulig å danne formelle grupper ut fra strukturelementer, selv om man kunne kommunisert mer via Facebook, og mindre pr e-mail, og samtidig hatt større sannsynlighet for å differensiere målgruppe og treffe de man trenger. I stedet ville Facebook kunne gitt individer anledning til selv å definere grupper.

Et annet bruksområde for Forsvaret kunne vært innen rekruttering. Som tidligere referert fra Brandtzægs kronikk i Dagbladet  må Staten være der brukerne er. Siden Forsvaret kjemper om de samme unge meneskene ifm valg av utdanning som alle høgskoler og universiteter, kan bruk av Facebook i en større sosial sammenheng gi mange hittil ukjente muligheter og resultater. Rekruttering trenger ikke nødvendigvis være eksternt. Det kan også være et verktøy innen intern rekruttering, f.eks. ved oppsetning av avdelinger til internasjonale operasjoner.

Det virkelig spennende ved Facebook er alle applikasjonene som finnes og som utvikles. Dette gir en svært levende plattform for sosial infrastruktur i en organisasjon.

 

Et av problemene med Facebook er at det ikke er mulig å kontrollere hva den enkelte bruker legger ut. For Forsvaret vil dette være et drepende argument mot Facebook som sosialt nettverk.

Det største motargumentet mot Facebook som sosial infrastruktur er likevel kulturelt betinget. Selv om enkeltpersoner tilknyttet Forsvaret velger å bruke Facebook, ligger det en stor iboende skepsis i Forsvaret som entitet mot alt som ikke kan kontrolleres og styres internt. Dette bygger trolig på de sikkerhetsmessige utfordringer dette vil medføre. Den enkelte som velger å delta på Facebook som individer velger det, men vil trolig samtidig stritte imot av Forsvaret skal benytte dette som sosial infrastruktur.

 

KONKLUSJON

 

Vi har i denne deloppgaven drøftet om Minside slik den er i dag kan erstattes med en pluggin in Facebook. Vi har identifisert at det innenfor såvel kvantitative, kvalitative som samfunnsøkonomiske aspekter kan være grunnlag for å hevde at dette kan være en mulig løsning. Derimot har vi innenfor det sikkerhetsmessige aspektet sett at det trolig ikke vil være en mulig løsning. Vi ser at det her ligger så store utfordringer at det i hvert fall på kort sikt ikke vil være en mulig løsning. Vi har også pekt på en mulig strategi for det offentlige til å utnytte sosiale nettverk i form av Open Social.

 

Vi har til slutt vurdert om Facebook kan være egnet som sosial infrastruktur i Forsvaret. Vår konklusjon på dette er at det ikke er en egnet plattform slik Facebook er i dag, men at sosialt nettverk som fenomen kan være et interessant alternativ for å bryte opp eksisterende organisasjonsmessige strukturer og skape merverdi gjennom nye kommunikasjons- og samarbeidsformer.

 

______________________________________________________________________________________________________________________________________

 

¹⁾ Vi har ikke fastslått opprinnelsen til begrepet Government2.0, men vet at den i hvert fall ble brukt i januar 2005 av William D. Eggers

²⁾ Kilde: Tor Alvik, Seksjonssjef Minside, norge.no

³⁾ Kort framstilling av sammenhengen mellom Metcals og Reeds lover finnes her.

⁴⁾ Vi har ikke kunnet verifisere om tallet som presenteres i denne undersøkelsen er et nettotall i et pluss/minusregnskap, eller et rent kostnadsregnskap som kun har regnet timer tapt mot timepris for arbeidsinnsats.

⁵⁾ Det har vært stor debatt om påliteligheten/nøyaktigheten på informasjonen på Wikipedia. 14.desemeber 2005 offentliggjorde Nature en sammenlikning mellom Wikipedia og Britannica. Konklusjonen i denne undersøkelse var at ut fra 42 tilfeldig utvalgte artikler innenfor generell vitenskap hadde Wikipedia 162 feil og Britannica 123. Encyclopaedia Britannica har gjennom en uttalelse imøtegått denne undersøkelsen og karakteriserer den som feilaktig med krav om tilbaketrekking av artikkel og påstander som er gjort i denne. Nature på sin side har besvart Encyclopedia Britannicas imøtegåelse gjennom en pressemelding og en punktvis gjennomgang av Britannicas innvendinger. Nature har nektet å trekke undersøkelsen tilbake på grunnlag av Britannicas innvendinger.

⁶⁾ Et eksempel er STA Travel, men dette har ikke vært mulig i Norge foreløpig. Sponsede grupper kan så lenge det er vanskelig å få til effektiv kjøpt markedsføring på Facebook, være en annen tilnærming til å utnytte sosiale nettverk. Kilde: www.kuttisme.no

______________________________________________________________________________________________________________________________________ 

 

Tilbake til oppgave 3 - Gå til oppgave 5

 

Tilbake til forsiden

 

Tilbake til oppgaveteksten

 

Tilbake til eksamensbesvarelsen